sleep in heaven (benedicte)
Forside Add meg Om meg Kontakt

sleep in heaven

Hei nå fikk jeg vite at igår dødde min venns søster .Og om du vil vite hele historien så kan du bare lese hele innlegget :)

SÅ her startet det hele :

 

Sognefjorden i Leikanger- som et paradis, med vakkre gule høstdager, solrike dager, vakre roser rundt huset....

Akkurat sånn var det i fjor og, da alt begynte.. I september 2011 hadde Natalia klaget over smerte i venstre armen. Drt skjedde sporadisk, en eller to ganger i uken, så vi trodde først det var en reaksjon på et brudd i armen hun hadde i mai 2011. Fra oktober 2011, kom smertene hver dag, men bare på kveldene når hun skulle sove. Det var vanskelig å få en time hos fastlegen, og i telefonsamtaler sa legene at det bare var en reaksjon på bruddet, at det kan være slike smerter en stund etter bruddet, og at vi bare skulle gi henne smertestillende medisiner. Når vi endelig fikk time hos fastlegen, hadde ikke Natalia noen smerter lenger, siden de bare kom til kvelden, og de klarte ikke å finne ut av noe. Derfor tok de meg ikke på alvor, sa at jeg overreagerer, og insinuerte at det kanskje var jeg som VILLE hun skulle være syk, og at det ikke var noe å bekymre seg for. 

I november 2011 mistet hun følelsen på fingrene 4 og 5, og hadde mer smerte over hele armen. For å prøve å vise legene hvor alvorlig det var, reiste vi til legevakten på kveldene, da Natalia hadde begynt å gråte av smerte. Men så er jo hun alltid så tøff, så det kom ikke en tåre da vi var på legevakta med fremmede mennesker.

Med tiden hjalp ikke "vanlige" smertestillende. Fastlegen henviset oss til videre konsultasjoner med lange ventetider på flere måneder. Jeg begynte å kjempe for å få fortere time hos spesialister og til undersøkelser som kunne avklare hva som skjer med barnet mitt. Flere ganger måtte jeg ta fri fra jobben for å ha tid til å ringe rundt til flere institusjoner med håp om at noen ville hjelpe oss fortest mulig. 

Endelig fikk vi time hos en ortoped som tok flere røntgenbilder fra albuen og ned, der natalia hadde hatt brudd, men han fant ikke noe grunn til smerte. "Et Mysterium", sa han bare at det var.  Han ga oss time på MR om 3-4 mnd. Henviste oss til nevrolog, der var vi 12. januar 2012. Nevrologen ga oss samme "diagnosen"-"Et mysterium". Men hånden til Natalia var stadig svakere, helt til hun mistet følelsen i alle fingrene, og mistet grepet. 

Nevrologen konkluderte med at nervene fra albuen og ned ikke var skadet, og at vi skulle fortsette å ha kontakt med fastlegen hvis det skulle være noe, og prøve fysioterapi. Vi dro hjem, jeg satt flere netter på nett for å finne ut av hva det kunne være som feilet henne, og ringte til maPge steder der jeg gang på gang måtte fortelle hele historien. Jeg ringte også til Polen, til en god barnenevrolog. Hun sa at hvis vi bodde i Polen, hadde Natalia vært på sykehus nå, for  ha tatt alle mulige undersøkelser. Hvorfor fungerte det ikke slik her i Norge??

 

Den 26. januar dro vi for å prøve akupunktur. Legen der var sjokkert over hvor store smerter hun hadde, og hvilken holdning andre leger hadde. " Ikke gi opp", sa han. "Jeg vet ikke hva som skjer med din datter, men jeg ser at det er veldig alvorlig. Kjemp med dem for å få hjelp for henne!"

I dag tror jeg han visste hva grunnen til smertene var, men at han ikke kunne spekulere uten en grundig undersøkelse. Uansett er jeg takknemlig for hans oppmuntring og holdning mot oss, han trodde jo på at hun faktisk hadde enorme smerter, og ga med kraft til at jeg kjempet videre-selv om mange leger allerede hadde begynt å le når jeg-ifølge dem- overreagerte. 

Den 28 januar økte smerten, Natalia gråt av smerte hver natt, og sov bare noen minutter inimellom. Den 30. januar  kl 04ringte jeg til sykehust (2 timer fra oss), og sa vi kom med natalia. Hun sa det var en "dum ide", fordi vi ikke tilhørte der, men i et mindre sykehus der de ikke har så mye utstyr så de kan diagnostere. Men likevel sa legevaktein i Lærdal at vi ikke får time med mindre vi har henvisning fra fastlegen- som hadde ledd av meg tidligere. Vakten sa vi kom til å "kaste bort tiden", og "tape penger". Hun sa vi mtte følge systemet. 

 

 

Vi var desperate, opfattet situasjonen som svært akutt, og var fortvilet. Betsemte oss for å dra i Førde. Der sa vi vi ikke kom til å dra derfra før de får undersøkt natalia. Vi ventet på venteværelset i 11 timer. Til slutt om en eldre lege som sa hun hadde en liten kul på venstre side av nakken, som presset på nervene. Det hadde ingen lagt merke til før....vi ble sendt akutt til Haukeland universitetssykehun i Bergen. Den 31. januar ble det tatt forskjellige undersøkelser å¨Barneklinikken i Haukeland, og endelig fikk vi diagnosen. kreft. "Rhabdomyesarkom", en tumor med matastase i lungene.  

"Hvor mye sjanse har hun?", spurte jeg, men fikk ikke noe svar. Natalia hadde en ukjent type kreft innenfor Rhabdomyosarkom, så det var vanskelig å si. 10-15%, sa legen til slutt. 

Endelig fikk vi diagnosen, med da var det ikke så mye vi kunne gjøre. Rhabdomyosarkom er en diagnose som på et tidligere stadium hadde vært mulig å operere, og som har en relativt god prognose. Ikke hod Natalia desverre....

DEn var altfor stor, og i en plass der operasjonen ikke var mulig. 

 

Slik begynte et nytt, helt ukjent kapittel i våre liv.  (innlegget av Emilia )'

 

SÅ nå sitter jeg bare med en stor klump i halsen min og tårer i øynene <3

 

I love you Natalie :

DU er en liten engel som ikke fikk så langt liv :( Jeg håper jeg kommer på besøk til søsteren din engang så jeg og hun kan gå på graven å helse på deg <3 JEg fikk desverre ikke møte deg men jeg kommer snart ! stttoooooor klem Benedicte <3

 




  • Skriv en ny kommentar

    sjoberg00

    Blogger om sminke,klær,innkjøp,min hverdag... legger kanskje avogtil videoer :) Instagram :benedictesjobergbelieber Kik:benedictebelieber Legg meg gjerne til som venn :)

    Kategorier


    Arkiv


    Siste innlegg


    Lenker


    bilde
    hits